New Zealand paa langs

Vi har lagt mange mil bak oss paa New Zealandske vegar av ymse kvalitet no. Fraa Auckland paa Nordoya har vi kryssa kanalen og arbeida oss fraa Sor-oyas nordlegaste punkt til Dunedin i sor. No er vi i utkanten av Christchurch, reisa sin endestasjon, i vulkan-lagunen Akaroa. Vi har tinga oss ein liten symjetur med verdas minste delfinar, og sitrar av spenning og forventning. Guri gaar med nervene i spenn (Aaneida, aajoda).

Fraa Abel Tasman putra var vi altsaa oppom Farewell Spit, berre for aa konstatere at Golden Bay ikkje hadde saa veldig mykje spennande aa by for oss, anna enn ein liten hippieby med meditasjonsmotell og spirituell massasje. Derifraa putra vi raskt til Kaikoura, midt paa austkysten. Endeleg fekk vi fullt utbytte for vaatdraktane vi hadde kjopt oss, der vi laag og plaska med selar i heftig synkronsymjing paa kloss hald. Eit skikkeleg hogdepunkt, som attpaatil kosta oss nesten ingenting... Om vi ser bortifraa vaatdrakt til 1600 spenn og kjop av ny maske for aa erstatte den som vart stolen...

Ein lang dag med koyring seinare var vi i Dunedin, der vi fekk eit svaert hyggeleg mote med fettern min, Magnus, og kjerasten hans, Sandra. Dunedin var pisse vaatt og kaldt, eg fekk faktisk litt heimlengsel daa veret, det svinet, valgte aa ta paa seg ei kappe som minna sterkt om ein ordentleg Trondheimsumar. Dimed vart det god tid til aa slappe av, men eit par ting fekk vi likevel med oss:

Albatrossar er heilt fantastiske, eg kjenner eg blir litt varm berre eg tenkjer paa dei og synet av desse smaaflya om laag og cruisa paa lufta over kolonien vi vitja. Vi visste jo at dei skulle vere store, men ved sidan av dei vart sjoelv svartbaken redusert til flagrande konfetti i vinden. Paa den same pynten som kolonien laag paa fekk vi og helsa paa ein liten blaa pingvin som sto og passa paa inngongen til hula si, med eit utrykk som utstraala meir forvirring enn bestemt forsvarsstanse. Frykteleg soet liten rakker. Yellow-crested penguin fekk vi og sett, men paa den avstanden kunne det like gjerne vore ein litt dradd maase.

Utelivet i Dunedin paa ein vanleg torsdag bydde paa eit live jazzband med saakalla levande fossil, krokrygga men svingande jazz. Kvelden vart avrunda paa technobar i ei gamal kyrkje (!), og punktumet vart sett naar jakka til Magnus bestemde seg for heroisk aa redde golvet fraa ein poel med kiwispy, og foten hans redda veggen med like stor iver ved aa overfoere heile skaden i sparket hans over i nagla paa stortoa i staden. Tatt i betraktning at halve tanna til Sandra tidlegare paa kvelden valgte aa defektere tannrekkjene framfor aa massakrere pizzastykket hennar, var tolmodet tynnslitt og moralen litt laber. Troppane trakk seg attende, saara og haltande. Dagen etter var heldigvis humoret attende, daa det vart konstatert at ingen kom til aa faa varige men. To dagar seinare sit vi her i Akaroa, og ventar paa delfinane.

Fjell og sjo

Jah... saa satt jeg her igjen da. Med svaert begrensa internetttid og alt alt alt for mye i hodet til aa vite hvor jeg i det hele tatt skal begynne. Siden Taupo og Erlends fiskehistorie har vi opplevd flere eventyr baade til fjells og paa sjoen. Forst gikk turen til Tongariro Nasjonalpark. Vi la friskt ut paa en tredagers fjelltur langs en populaer rute kalt "the northern circuit" (se kart nederst på siden, den blå ruta) - men selvfolgelig i helt motsatt retning av hva normale folk oftest velger. Heldig nok skulle dette vise seg aa vaere ett sjakktrekk. Vi unngikk glatt all form for kolonnegaaing over "the tongariro crossing" (skikkelig poppis) og fikk for det meste vaere for oss selv. Mange trivelige folk moette vi ogsaa paa veien, som med fete glis kunne fortelle oss alt om utfordringer vi kom til aa stote paa i terrenget foran oss... - og de var det en del av :) Vi hadde begge lesset sekkene paa randen av hva i alle fall mine bein kunne taale. (Jeg insisterte selvfolgelig paa aa ha med baade rough guiden og tre forskjellige solkremer...! Blitt litt mobba, ja.)

Landskapene vi gikk gjennom i lopet av disse dagene var helt fantastisk forskjellige, og helt fantastisk vakre. Paa en dagstur kunne vi oppleve alt fra frodige gronne skoger med sildrende bekker til knusktorre orkenlignende omraader og vulkanske formasjoner. - Den heftigste opplevelsen var nok aa titte ned i the "Red Crater", der gul, svovelholdig royk strommet ut og skapte en helt egen atmosfaere - raatne egg... romantisk. Sand og stein i forskjellige farger dannet utrolig kule monstre og heftige kontraster mot den blaa himlen. Vi hadde utrolig flaks med vaeret helt frem den siste mila, da det begynte aa holje ned. Skoene vi gikk til innkjop av forste uka viste seg definitivt ikke vanntette og definitivt ikke bunnsolide... Vaate og kalde tok vi inn paa Skotel Hotel, som ligger flere meter over havet enn noe annet hotell i New Zealand. Folelsen av en varm dusj og en varm seng skal jeg begynne aa sette mer pris paa i dagliglivet altsaa!


Vi dro videre til Wellington dagen etter. Det ble ikke tid til noen bytur paa oss, noe som var litt synd siden Wellington visston kan skilte med landets beste uteliv. Vi skulle rekke ferga over til Picton morgenen etter. Picton i seg selv er en forholdsvis kjip pensjonistfylt by, men funket bra som et sted aa samle seg og skaffe info om neste eventyr - nemlig kajaktur langs kysten av Abel Tasman Nasjonalpark (se kart nederst på siden). Denne kajakturen lar seg nok best beskrive i bilder, men jeg kan jo nevne at det er en av de fineste naturopplevelsene jeg har hatt. Vi saa skauskarv (skarv i tre), skjaerskarv (skarv paa skjaer), graaskarv (skarv som var litt graa) (...Erlend onsker seg fuglebok til jul...), pelssel, blaapingvin, masser av (for meg) ukjente algevekster, greenlipped mussels (mmmm....) og ellers veldig mange fine planter, traer og steinformasjoner. Jeg kan ogsaa nevne at toalettene var imponerende selv paa campingplasser det kun er mulig aa naa sjoveien. Og jadda... hvite strender og idyll var det ogsaa masser av... Naa er tida ute... bilder kommer seinere.

Turen gaar vidare...

Ja, sa var det min tur til a skrive her. Forvent noktern entusiasme, middelmadig innleving og storre fokus pa rettskriving enn innhald.

Forre episode slutta med at Romeo og Julie leigde seg ein sovevogn med 6000 kr i eigenandel paa ulykker. I eit land med keivhendt koyremonster (saknar bokstaven o allereie...). Kan det ga bra? For a umiddelbart punktere den ballongen, ja det kan det, saa langt. Trass i at Julie dundra over ein mellomstor avgrunn i rennesteinen, og Romeo glatt meide ned ein refleksstolpe paa motorvegen da han spotta eit utkikkspunkt, er jucy-crib'en vaar hittil uskada.

For aa kjapt kome over paa meir interessante ting, dassa her i Nye Sjoland er fantastiske. Foerste natta, med camping ved stranda og bading i stillehavet, haldt paa aa verte spolert av menneskeleg avforing paa, utover og rundt (men ikkje saa mykje oppi) toalettet. Men, dagen etter, foer vi hadde statt opp var alt vaska! Alt er saa pent og ryddig her, litt legoland heile greia eigentleg. Likevel, mellom fine dass tronar ExceLoo (!) overst som ein metafysisk oppleving. Tenk deg eit automagisk talande toalett, men fulle instruksjonar paa klingande new zealandsk, etterfulgt av berolegande muzac naar du har fatt sete deg godt til rette og treng litt privatliv. Aa gjere fraa seg her er det naermaste eg har kome Zen.

Men ja, De vil kanskje hoyre om sanne ekte ferieting og ikkje berre hoyre paa dritpreiket mitt, saa eg faar gaa over i reklamebrosjyremodus litt. Strendene paa Coromandel var veldig fine. Waitomo-grottene, lange kalksteinsgrotter med sjolvlysande larvar i taket er noko av det mest fascinerande Romeo og Julie har opplevd. Dritromantisk. Siste tida har vi tilbrakt rundt ein legendarisk aureinnsjo kalla Taupo, der Romeo skaffa fiskemiddagen paa gamlemaaten medan Julie laag og sov (Guri kjem til aa drepe meg for det her), i nydelege omgjevnadar. Jada.

Ankomst New Zealand

Vi dro fra kalde Oslo kl 11, 15. november og ankom Auckland flyplass i 21˚C, 17. november kl 12. Første mellomlanding var London, der et par timer ble tilbrakt i sentrum. Aller først på gjørelista sto en solid lunsj/middag. Vi fant et passende britiskbrunt sted kalt The Crown hvor fish ’n chips var selvsagt menyvalg. Deretter ruslet vi rundt i Soho – Fyfaen så mange vinylplatesjapper det er plass til i det området! Fantastisk!

Flyturen fra London til Hong Kong tok drøye 11 timer og videre fra Hong Kong til Auckland var flytiden 10 timer. Følelsen av en varm dusj og rent sengetøy da vi endelig var fremme på Arena Hotel (”Aka Auckland City Hotell”) er ganske nært ubeskrivelig. - Vi sov og sov og sov. Passe døgnforvirra har vi begge de to siste dagene klart å være oppe før klokka 8!! - På ferie!! I går gjorde vi unna litt shopping og fikk med oss utsikten fra 220 m høyde i Sky Tower (328 m) før vi spiste en god middag på et spesielt artig koreansk gatekjøkken i Queen street.

I dag har vi fiksa ’Jucy Crib Campervan’ (leiebil med soveplass og enkelt kjøkken) for resten av tiden vi er her. - Vi har det kort og godt strålende!